Bunaden har sin bakgrunn i den allmenne draktskikken slik den var blant bøndene på Hedmarken på slutten av 1700-tallet til litt inn på 1800-tallet. Bunadsplaggene er i all hovedsak kopiert etter gamle plagg i museumseie og privat eie fra Løten og Vang, tidfestet fra denne perioden.
Kjolen
Bunaden består av blå kjol, som er benevnelsen til trøyeplagget til denne bunaden og er kopiert etter et tilsvarende gammelt plagg fra Skøyen gård i Løten og som ligger på Hedmarksmuseet. Stoffet er blått vadmel og knapper i sølv. Knappene til kjol, vest og knebukse er kopiert etter to ulike knapper brukt på knebuksa til bunaden. Knappene produseres i dag av Hillestad.
Vest
Vest til mannsbunaden fra Hedemarken er i småmønstret stoff med stripeeffekt, med lin i renning og ull i innslag. Originalen til vesten er fra Løten. Vesten er enkeltspent med sølvknapper fra ei bukse ved Hedmarksmuseet.
I tillegg vesten med småmønstrete stoff med stipeeffekt er det supplert med to vester, med snitt som skiller seg litt fra den første. Disse vestene har litt høyere krage enn den rødstripede. Den ene er i et stripemønstret silkestoff med rosa og blått som hovedfarger. Ryggen på denne vesten består av både et grovt linstoff og stripet verkensstoff. Den tredje vesten er dobbeltspent, i et ubleiket linstoff med innvevde, blå prikker. Rygg av ubleket linlerret. Knappene på begge disse to er i sølv, kopiert etter originalene. Originalene til disse to vestene er i privat eie på samme garden i Ringsaker
Knebuksa (brok)
Knebuksa til mannsbunaden fra Hedemark er i svart vadmel, kopiert etter ei bukse i skinn. Buksa har høy livlinje og smal klaff – et stiltrekk som kom inn med motene rundt 1800-tallet. Knappene i buksa er i sølv og er kopi av originalknappene.
Skjorta
Skjorta er i lin, med uttrekkssøm og musetagger på hals- og håndlinning. Linskjorta er en kopi av ei skjorte fra Skramstad gård i Vang. Skjorta lukkes i halsen med ei lita hjertesprette (en hjerteformet sølje), kopiert etter ei sprette fra Kjøstad i Løten. Denne hjertespetta kan brukes både av karer og kvinner.
Bukseseler
Til buksene ble det brukt bukseseler. Tidligere var seler som regel hjemmevevde eller broderte, og rikt utsmykkede brudgomseler var ofte var ei gave fra bruden til brudgommen. Bukseselene til mannsbunaden fra Hedemarken er brodert med korssting på linstoff og har kalveskinn på baksida. Selene er en kopi etter brudeselene til dr. Barthold Henrik Todderud, som var fra Åker i Vang.
Strømper
Strømpene er strikket i 2 tråders ullgarn, i bondeblå farge, i flettemønster eller vribunning. Mønsteret skal være gammelt og mye brukt på Hedmarken. Strømpene kan kjøpes ferdig strikket, eller som materialpakke hvis du ønsker å strikke disse selv.
Tilbehør
Silketørkle, hoseband og flosshatt var også vanlig å pynte seg med. Her kan man gjerne variere med farger som vil og føler for. Det er laget et silketørkle i sort og rosa som kan knyttes som en sløyfe i halsen, utenpå skjorta. Man kan også velge andre silketørkler i ulike fargekombinasjoner, men felles for alle er at de er uten frynser. Flosshatten som ble brukt var laget av presset filt og høyden på hatten kunne variere.
