Husfliden Hamar ble etablert i 1901 og var i starten et utsalg for husflidsprodukter laget av lokalbefolkningen som attåtnæring, under parolen «Hjelp til selvhjelp». Håndverksarbeid skulle brukes som virkemiddel mot arbeidsløshet, fattigdom og utvandring. Det ble i starten finansiert av Hedmarkens Husflidskomité, men driften gikk såpass bra at allerede i 1904 ble Husfliden Hamar et selvstendig økonomisk foretak.
I 1935 sto den første kvinnebunaden fra Hedmarken klar til produksjon sammen med de tre variantene av hverdagsbunad. Utgangspunktet for stakken er en duk med 36 forskjellige broderte mønster som ligger på Hedmarksmuseet. Produksjon av bunad betydde mer produksjon for kvinnene i hjemmet, da alt var håndvevet, skjorter og stakker måtte broderes og monteres. Sammen med garn til strikk og vev var bunaden Husflidens største inntektskilde.
Under og etter krigen var det vanskelig å skaffe gode materialer til bunaden, og i kjølvannet av dette ble 35-modellen tatt ut av produksjon. Det ble satt sammen en nemnd for å finne frem til et kvalitetsstoff til bunaden. Fargene på broderiet ble også en del endret da det var et ønske om at det skulle stå til det nye stakkestoffet. Landsnemnda for bunadsspørsmål anbefalte ikke bunadsliv i samme stoff som stakken, som det var før, og det ble kopiert og tilpasset et 1700-tallsliv fra Stange i ulike damaskstoffer. Det ble også kopiert en ny lue fra samme gård. Denne nye utgaven av Hedemarksbunaden kom for salg i 1955.
Da Ringsaker Bondekvinnelag ville revidere bunaden på nytt i 1985, ønsket de å lage en variant som var likere den opprinnelige bunaden fra 1935. De valgte et annet liv fra Løten som utgangspunkt, og lagde igjen livet i samme stoff som stakken. Det ble valgt ut flere broderte blomster fra det opprinnelige materialet, og fargen ble endret. Livet som ble brukt som utgangspunkt har beholdt mye av det samme uttrykket, men det er gjort noen sømtekniske endringer.
Den rekonstruerte kvinnebunaden fra Hedemarken sto i regi av folkedansegruppa Sølja klar i 1993 og er gjenskapt på grunnlag av drakttradisjonen i området på slutten av 1700-tallet og begynnelsen og 1800-tallet. Draktdelene som er i kopiert, blant annet damaskstakker, korsettsnøreliv, skjøttrøyer og forklær, ligger både på museum og er i privat eie. Draktperioden har et sterkt rokokkopreg, og da flatbygdene på Hedemarken var i en oppgangsperiode og lå midt i en viktig ferdselsåre, hadde de rik tilgang til både norske og utenlandske flotte stoffer. Flere av disse stoffene har i senere tid blitt kopiert til bruk i den rekonstruerte bunaden. Bunaden er rekonstruert etter Bunad- og folkedraktrådets prinsipper.
I dag finner du Husfliden Hamar på CC Hamar, hvor vi fortsatt produserer og selger Hedemarksbunadene samt garn og butikkvarer fra flere store, norske og skandinaviske leverandører. Husfliden Hamar er i dag et aksjeselskap og blir drevet som selvstendig butikk.
Vi har i dag 10 ansatte fordelt på butikk og systue samt en del søm og brodering hos hjemmeprodusenter. All produksjon foregår i Norge, og i hovedsak lokalt på Hedmarken.